Fireboy and Watergirl-stil-spill

De klassiske rommene: lava, bassenger, spaker og en rød og en blå dør.

Fireboy & Watergirl in The Light Temple

Fireboy and Watergirl: Ice Temple

Fireboy and Watergirl: Forest Temple Game

Fireboy and Watergirl 4 Crystal Temple Game

Fireboy and Watergirl 4 Crystal Temple

Fireboy and Watergirl: Forest Temple

To elementer, ett tastatur

Spillene her er fanskapte og inspirerte titler fra lisensierte tredjepartsleverandører; ingen av dem er en offisiell utgivelse av den originale serien, og ingenting på denne siden er tilknyttet eller godkjent av skaperne bak den. Det de kopierer, er en av de beste tospillerideene nettleseren noen gang har hatt. To karakterer deler et tempel: den ene er laget av ild og går gjennom lava, men dør i vann, den andre er laget av vann og svømmer, men dør i lava, og begge drepes av det grønne slimet. Hvert nivå er et rom med plattformer, bassenger, spaker, skyvbare kasser, speil og bevegelige heiser som bare kan krysses ved å bruke begge karakterene, fordi ildkarakteren må holde en bryter mens vannkarakteren krysser bassenger den åpner. Hvert nivå slutter med to dører, en rød og en blå, og utgangen åpnes bare når hver karakter står ved sin egen.

Betegnelsen samler alle spill der tittelen bruker parets navn, uttrykket ild og vann eller énordsvarianten. Fanspillene er ærlige om hva de er: de samme reglene i et nytt tempel, en skog, en øy, en ishule eller en verden full av zombier og dinosaurer, noen ganger med paret tegnet om som strekfigurer eller klossete avatarer, og de gjenforteller ingenting, fordi originalen aldri hadde en historie å gjenfortelle. Det de beholder, er det som betyr noe: at ingen av karakterene kan fullføre et rom alene, og et nivå som kan løses av én av dem uten den andre, er et nivå fansstudioet har gjort feil. Siden spill for to spillere er den bredere hyllen for co-op på ett tastatur i alle sjangere, og plattformspill er hjemmet for hopp-og-klatre-delen under, med én helt og ingen partner å vente på.

Kategorier:2 spillerePlattformspill

Alene, co-op og hva nivåene krever

Spillene er laget for to personer ved ett tastatur, med piltastene for den ene karakteren og WASD for den andre, og slik er de best. Spiller du alene, bytter du mellom de to, og puslespillet blir et rekkefølgeproblem: plasser ildkarakteren på bryteren, gå vannkarakteren over, og finn så en måte å få ildkarakteren over også. Begge måter er gyldige, og soloversjonen er et skikkelig puslespill mens co-op-versjonen er en samtale. Nivåene starter som enkle gåturer og vokser til rom der en kasse må skyves inn på en plate, en lysstråle må ledes om gjennom speil, og en heis må times slik at begge karakterene tar den samtidig, og edelstenene som ligger spredt i rommet, er den valgfrie poengsummen.

Fanvarianter endrer temaet mer enn reglene. Et skogstempel legger til lianer og hengebroer som svaier, en øy legger til tidevann som stiger og synker etter en klokke og en overlevelsesvri med innsamling av forsyninger, en ishule legger til glatte gulv som bærer et hopp lenger enn tenkt, og krystall- eller lystemplene legger til speilpuslespill der en stråle må bøyes gjennom flere vinkler for å nå en sensor før en dør åpnes. Noen titler bytter ut paret med strekmenn eller klossete avatarer, én eller to gjør det om til en ballrullende bane, og noen få legger til et tredje element eller et monster som patruljerer en korridor. Puslespillsiden av sjangeren, med brytere, plater og tenkning rundt rekkefølge, ligger nær escape-spill og puslespill, og den fysiske siden, med tidsbestemte hopp over lava og slim og heiser som må gripes, hører hjemme ved siden av hinderbanespill.

Kategorier:Escape-spillPuslespill

Taster, telefoner og hvem det passer for

Et tastatur er det naturlige hjemmet. På en datamaskin gir de to tastsettet hver spiller sin side, mellomromstasten trengs sjelden, og et nivå tar et par minutter når ideen først er klar, selv om de senere rommene kan kreve en god del prat før første trekk. På en telefon tilbyr spillene piler på skjermen for den aktive karakteren og en knapp for å bytte, noe som fungerer for solospilling, men gjør co-op-versjonen kronglete, siden to tomler på én liten skjerm kolliderer og blokkerer sikten; et nettbrett flatt på et bord med én spiller på hver side er mobilkompromisset, og det fungerer bedre enn det høres ut. Ingenting installeres, ingen konto trengs, og nivåframgangen lagres i nettleseren, så et tempel kan fullføres over flere økter, og et nivå som satte deg fast, kan du vende tilbake til etter en natts søvn.

Hyllen passer like godt for barn som for voksne, og det er en av få sjangere der en forelder og et barn spiller som likeverdige partnere i stedet for at den ene ser på den andre, fordi puslespillet trenger to hoder like mye som to sett med taster. Ingenting slår tilbake, en død er en omstart fra døren, og slimet er den eneste virkelige faren, så unge spillere er trygge med det; de senere speilnivåene krever ekte planlegging som eldre spillere liker, og antallet edelstener gir en fullfører noe å jage. Siden eventyrspill har de historiedrevne plattformspillene med én helt og en lengre bue, vannspill har basseng- og strømpuslespillene uten ildhalvdelen, og strekmannspill har variantene der paret er byttet ut med et par strekfigurer og de samme to dørene.

Kategorier:Eventyrspill