Romvesenspill

Du flyr tallerkenen: strål opp kyr, unngå hæren, kom deg hjem.

Ufo Run

UFO Shooting Game

Ufo Mars

UFO Attack

UFO IO Armada!

Survival UFO

Invasjon, besøk og spilleren i tallerkenen

Aliens har vært standardfienden i arkadespill helt siden de første kabinettene fylte skjermen med rader av nedadstigende inntrengere, og sjangeren lener fortsatt den veien: en stor del av hyllen handler om å skyte ting som kom ned fra himmelen. Men temaet har vokst langt forbi kabinettet. I mange spill er du alienen selv, du abdukterer kyr med en traktorstråle, styrer en tallerken gjennom en by om natten eller prøver å komme hjem fra en planet som ikke vil ha deg der. Andre bruker aliens som et puslespillelement, en søt følgesvenn eller en gårdbruker-nabo med for mange øyne, og noen få gjør den besøkende til det eneste på skjermen som ikke kan skytes i det hele tatt. Det spillene har til felles, er følelsen av noe som ikke er herfra, enten det nå er en trussel, en spøk eller en venn.

Hyllen overlapper flere naboer, og det hjelper å vite hvor grensene går før du begynner å bla. Alt som foregår utenfor atmosfæren, hører hjemme på space games, som rommer rakettene, stjernekartene og dokkingpuslespillene, enten noen lander eller ikke. Den rene skytingen ligger nærmere shooting games og, når kameraet sitter bak våpenet, first-person shooter games. Skapninger som bare er store og fiendtlige uten et romskip, hører under monster games, uansett hvor mange tentakler de har. Det som blir igjen her, er alienen selv: tallerkenen, invasjonen, abduksjonsstrålen og den lille grønne besøkende som er enten fienden eller helten, avhengig av hvilken side av skjermen du starter på.

Kategorier:Skytespill

Skytespill, forsvarslinjer og abduksjonsoppdrag

Den klassiske formen er det faste skytespillet: rader av inntrengere kommer ned, du glir langs bunnen av skjermen, og tempoet øker etter hvert som radene tynnes ut. Moderne versjoner legger til power-ups, bossbølger og vertikal scrolling, men rytmen er den spillerne lærte for tiår siden, og den holder fortsatt i en nettleserfane. En annen gruppe gjør invasjonen til et forsvarsproblem: aliens marsjerer mot en base, du plasserer tårn eller tropper i veien deres, og strategien ligger i plasseringen snarere enn i siktingen. De spilles som defense games med et annet fiendeutseende, og noen låner bølge-etter-bølge-strukturen fra survival games, der spørsmålet ikke er om basen faller, men hvor lenge den står.

Abduksjonsspillene snur kameraet. Du flyr tallerkenen, svever over en gård eller en by og stråler opp det nivået ber om, mens hæren under prøver å skyte deg ned. De er gjerne korte, tullete og bygget for én knapp, noe som gjør dem gode på telefon og enkle å gi til et barn. Ved siden av dem ligger runners med en alien i hovedrollen, plattformspill på merkelige planeter og fysikkpuslespill der en liten grønn skapning skal skytes, sprettes eller slippes i mål. retro games har pikseltidens skytespill hvis kabinettfølelsen er det du er ute etter, og arcade games dekker poengjegerne i alle temaer når alienen bare er kostymet.

Kategorier:Arkadespill

Telefoner, tastatur og hvor skummelt det blir

De faste skytespillene og tallerken-spillene er hyllens beste på telefon: én tommel glir skipet, skytingen er automatisk eller ett trykk, og en runde passer inn i ett minutt. Førstepersons- og forsvars titlene vil ha mus eller tastatur, der sikting og plassering går raskere, og skjermen har plass til både kart og meny samtidig. Alt kjører i nettleseren uten noe å installere; et spill som pauser på første skjerm, laster inn ressurser, ikke en nedlasting. De fleste rundene er korte nok til at et tap nesten ikke koster noe, og highscore-løkken er grunnen til at spillere stadig kommer tilbake til et design så gammelt. Fremgang i de lengre forsvarskampanjene overlever vanligvis at du lukker fanen.

Tonen varierer mer enn mekanikken. De fleste alien-spill er tegneserieaktig science fiction: lyse tallerkener, googly-øyne, laserlyder og en game over-skjerm som nullstilles uten seremoni. Noen få heller mot skrekk, med mørke korridorer, en usett skapning og en lommelykt som stadig blinker; de ligger nærmere horror games og sier det selv på sine egne sider, så et blikk på skjermbildene forteller deg hvilken type du har åpnet. Barn liker vanligvis den muntre enden, og abduksjons- og inntrengerspillene har ikke noe blod, bare en sky av piksler når en tallerken går ned. Spillere som vil ha den mekaniske siden av science fiction uten skapningene, bør prøve robot games, og basebygging-enden uten invasjonen har mer plass under strategy games.

Kategorier:SkrekkStrategispill