Balansespill

En kule på en himmelbane; hvert input er et veddemål om farten.

Balance Ball Pro

Ball Balance Challenge

Extreme Ball Balancer 3D

Sky Ball Jump - Going Ball 3d

Red Ball Climb

Kick the soccer ball (kick ups)

Plasser, vent, plasser – tårnet lener seg til én brikke for mye.

Stack Tower Neon: Keep Blocks Balance

Stack Master!

Balance Stack

Stack Balance 3d

Slide Stack

Stack Balance

Hold en vinglende last oppreist mens den beveger seg fremover.

Stacky Bird Zoo Run: Super casual flying bird game

Watermelon Run

StickMan Run 2

Shortcut Run 2

Coin Run

Et spill om å ikke falle

Balanse er den stilleste typen fysikkspill. Det finnes ingen fiende og ofte ingen annen målsetting enn å holde seg oppe: en ball som ruller langs en bjelke, en stabel med klosser som vil lene seg, et brett med glass på hånden til en kelner, en planke som tipper i det du legger vekt på feil ende. Hvert spill på denne hyllen er bygget på en physics games-motor som lar ting velte troverdig, og gleden er spenningen mellom små korreksjoner og øyeblikket en korreksjon blir en overkorreksjon. Etiketten samler alt som er tagget eller titulert som balanse, og den deler seg naturlig i rullespillene, der du styrer, og stable­spillene, der du plasserer; stacking games-hubben rommer den andre typen på tvers av alle temaer og deler de fleste spillerne sine med denne.

De rullende ball games er hyllens mest kjente ansikt. En kule på en smal bane i luften, vipp for å styre, og et fall utenfor kanten som starter segmentet på nytt: det er en sjanger som har overlevd hver generasjon med maskinvare fordi den ikke trenger annet enn en følelse av fart. Trikset er at en ball ikke kan stoppe momentant, så hvert input er et veddemål om hvor den vil være ett sekund fra nå, og gode baner utnytter det med svinger som strammes og hull som straffer nøling. Spilt på en telefon med vippestyring blir spillet fysisk på en måte et tastatur aldri klarer, og det er den ene sjangeren der en telefon faktisk er den bedre enheten. Skrivebordsversjonene kompenserer med finere kontroll og større oversikt over det som kommer.

Rulling, stabling og den vinglende kelneren

Stable­halvdelen belønner tålmodighet fremfor reflekser. En kran slipper klosser, en tallerken lander på et tårn, en katt lander på en haug med katter, og tårnet lener seg litt mer for hver feil til én plassering for mye sender alt ned. Dette er mouse skill games-instinktet i sin reneste form – ett klikk, timet – og de passer hyllen best til en kort pause, siden en runde varer så lenge nervene holder. Stable­puslespillene legger til en andre idé: et sett med rare brikker som alle må passe på en vinglende plattform, i hvilken som helst rekkefølge, uten at noe faller av, noe som gjør spillet til en langsom tenkning om tyngdepunkt i stedet for en test av hendene. Begge typene ender likt, med alt på gulvet.

Vinglerne er den komiske enden. En figur som ikke kan gå rett, en kelner med et brett, en strekfigur på stram line eller et tårn av esker på en sykkel – spilleren dytter venstre og høyre for å holde tingen oppreist mens den beveger seg, og fiasko er et slapstick-sammenbrudd. Disse fungerer godt på et tastatur med to taster og på en telefon med to tomler, og de tilhører casual games-tradisjonen med spill du kan forklare i én setning. puzzle games-enden av hyllen er vippe- og vektstangspillene, der balansen er en gåte som skal løses én gang i stedet for en tilstand som skal opprettholdes, og de er det roligste i etiketten, uten tidsur og uten annen måte å tape på enn å gi opp.

Kategorier:CasualPuslespill

Hvem balansespill passer for

Hyllen er uvanlig snill mot unge spillere. Ingenting her slåss, tapstilstanden er en tumling og en latter, og reglene er synlige uten et ord tekst, og derfor overlapper kids games-hubben og denne så mye. Lærere liker vippe- og veiespillene av samme grunn, siden et barn som har balansert en planke har lært noe om vektstenger uten en leksjon; de hører like mye hjemme i educational games-hubben. Men rullebanene og linedanserne er slett ikke barnespill. Senere nivåer er presise på pikselen, og voksne som liker en stødig hånd finner dem like fengende som enhver highscore-jakt på arcade games-hyllen, og en god del mer avslappende.

Kontrollene er like lette som sjangeren. På en datamaskin gjør piltastene eller musen alt, og stable­spillene trenger bare et klikk. På en telefon bruker rullespillene vipping eller dra, stable­spillene et trykk, og vinglerne to tomler, én for hver retning; startskjermen sier hvilke. Ingenting installeres, øktene er korte, og et spill som pauses er ikke tapt – ballen venter på bjelken sin. Avsnittene nedenfor deler etiketten etter ordene som dukker opp i titler, så en spiller som vil ha den rullende ballen, stabletårnet eller den løpende balanseakten kan gå rett til riktig rad, og de relaterte hubbene nederst på siden dekker fysikk- og stable­naboene som deler det samme stødige-hånd-instinktet.

Kategorier:UtdannendeArkadespill